Denne uka annonserte Susanne Hætta (49) fra Alta/ Vadsø at hun kjører billigutsalg av restlager. Målet er å få ut siste rest av titlene Mari Moments (om Mari Boine) og Luondduadjágasat - Dreamscapes (om Synnøve Persen).
– Det er viktig for meg å få frigjort tid. Jeg er egentlig forfatter og kunstner. Å drive forlagsvirksomhet er mye arbeid og lite inntekt. Det er lite bærekraftig, sier Susanne Hætta på telefon i bil fra Alta til Vadsø. Dagen før har hun hatt utsalg i Alta sentrum, og mange hadde møtt opp for å sikre seg noen billige bøker.
– Da jeg la ut info på Facebook om at «salgsboden» denne uka i Alta var siste mulighet, så var det likevel mange som spurte om å få bestille og få tilsendt bøker i posten. Men det er akkurat dette som er den store tidstyven; pakke, merke, sende og fakturere, bok for bok. Og tid koster penger. Når man ikke etter 7 og 8 år har kommet i break even på bokutgivelser, så sier det seg selv at forlagsdrift koster mer enn det smaker, mener Susanne.
Angrer ikke
Susannefoto er navnet på forlaget hennes. Under selskapsnavnet Susanne Hætta Foto har hun siden 2014 drevet som fotograf, forfatter og kunstner. Før etableringen jobbet hun i mange år som journalist i NRK Finnmark, kommunikasjonsrådgiver i NAV og som informasjonssjef i Varanger Kraft. I 2015 ga hun ut Utsi: Veien ut av det kriminelle livet på ČálliidLágádus forlag. I 2017 og 2018 kom henholdvis Mari Moments og Luondduadjágasat - Dreamscapes, da på eget forlag.
– Disse praktbøkene er store og tunge, noe som gjør at de opptar mye plass i mine foreldres kjeller. Det gjør dem også dyre i frakt. Når privatpersoner bestiller bok, så kan jeg legge på frakt. Men bokhandlerne forlanger at forlagene skal betale frakten til dem. Når de bestiller bare en og en bok, så blir dette svært lite lønnsomt, bare mye arbeid for lite. Det krever mye mental kapasitet å holde på med salg av bøker, forteller hun.
– Likevel kan jeg ikke si at jeg angrer på at jeg har gitt ut disse bøkene. Bøkene har gitt meg nye muligheter og jobber – og et spennende nettverk. I årene fremover skal jeg skrive flere bøker, men jeg skal ikke gi dem ut selv. Jeg vil la etablerte forlag ta seg av utgivelsen og alt arbeidet rundt, sånn at jeg kan konsentrere meg om skriving og formidling.
Urealistiske forventninger
Det er mange som tar kontakt med forespørsel om jeg kan skrive deres biografi. Mange tror at bøker selger for millioner bare i kraft av å bli gitt ut. «Dere må skrive selv», anbefaler jeg. Samtidig prøver jeg å gi folk et mer realistisk bilde av hva deres bok eventuelt vil være i konkurranse med: Det utgis tusenvis av bøker i Norge hvert år, og bøker drukner i mengden. Man skal rope veldig høyt for å bli hørt.
– Selvpublisering har «tatt av» de siste årene. Men ut fra egne erfaringer, vil du anbefale å være både forfatter og forlegger til egne bøker?
– Jeg anbefaler det ikke. Med unntak av hvis du skriver veldig lokale bøker. Da kjenner du markedet, og du kan lett møte leserne lokalt. Det blir lettere å selge og formidle kortreist. Det finnes mange som kan bli «verdensberømte» med lokale «kioskveltere». Men hvis boken trenger nasjonal distribusjon og synlighet hos bokhandlerkjedene, så ville jeg tenkt meg om. Kjedene eies jo av de største forlagene i Norge, og det ser ut som om de prioriterer sine egne titler i butikk.
Beholder én tittel på lager
I fjor ga Susanne ut boken Finnmark – nesten Norge. Også denne på eget forlag. Og etter utsolgt førsteopplag på 300 bøker så måtte hun trykke et nytt opplag.
– Det ser ut til at denne faktisk går i pluss. Jeg har ikke så mange igjen av den, og boka er lettere og «nettere», så det tar ikke mye plass å beholde restlager av denne.
Etter «bokstuntet» i Alta har Susanne gjort avtaler med Mari Boine og Synnøve Persen om at de skal kjøpe en del av restopplaget av bøkene om seg selv. Det er også en større samisk aktør som vurderer å kjøpe en større andel av restlageret. Det som måtte bli igjen, vil bli destruert.
– Jeg må gjennomføre en dokumentert destruksjon, også for at skattemyndighetene skal godkjenne at bøkene går ut av mitt regnskap som verdier. Det er litt jobb med å kvitte seg med disse bøkene, og selv om det er vemodig, så er jeg glad for at denne epoken er over. Det visuelle kunstnerskapet settes også på pause, det er heller ikke en virksomhet som går i pluss. Nå skal jeg bare skrive i årene fremover. Det er flere bøker under planlegging og arbeid, og jeg har en intensjonsavtale med Orkana forlag om utgivelse av en bok, forhåpentlig til neste år, sier Susanne om prosjektet hun arbeider med nå, som handler om badstukulturene i Norge.
– Det skal bli godt å bare være forfatter. Og den neste boka har jeg veldig tro på at kommer til å selge godt. Jeg er bare glad jeg ikke lenger skal selge mine egne bøker fra eget kontorsted.
