Av Ulv Holbye, Forenkla forlag (Bodø)
Utskremt til Oslo onsdag 22. mai, kan jeg gi Småforlagsforum et godt skussmål. Fint å være blant kolleger i sommer-Oslo, og få faglig påfyll. Apropos påfyll – pizza og oppmuntrende drikker funker dårlig på stream. For ikke å snakke om de små samtaler etterpå.
Småforlagsforum er et av elleve utvalg organisert av Den Norske Forleggerforening (DNF). Medlemsforlag med under 20 millioner i årsomsetning er definert som småforlag. De utgjør over 85% av medlemsforlagene. Utvalget består av seks forlagsrepresentanter. De gjør frivillig arbeid for felles beste. Forumet er et rådgivende organ for foreningens styre, i likhet med øvrige utvalg. De får oppdrag for styret og tar dessuten egne initiativ til saker.
DNF har lokaler i Sehesteds gate, 285 meters gange fra Karl Johan. I alt 32 var påmeldte til dagens program. Rundt 25 av disse var fysisk til stede i et passe besatt møterom, resten via nettlenke.
– Forumet representerer interessene til de små medlemsforlagene innad i foreningen. Den siste tiden har vi særlig jobbet med den nye bokloven sett fra et småforlagsperspektiv. Videre med kulturrådets innkjøpsordninger. De automatiske ordningene kan være svært ødeleggende for små forlag. Bøker må leveres til bibliotekene og honorar betales til forfatter, før man vet om boken faktisk blir kjøpt inn. Vi ønsker derfor et selektivt innkjøpsalternativ for små forlag innenfor alle ordninger.
Dette sier leder i utvalget, Marcus Bøhn, til denne antatte «minste blant likemenn». Bøhn er leder av Småforlagsforum og til daglig redaktør i Orkana forlag, lokalisert i Oslo og i Stamsund. Han skal ha stor ros for å jobbe frivillig med dette.
Marcus ønsket alle velkommen og var fornøyd med oppmøtet. Nestemann ut var Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt i DNF. Foreninga følger med på det som skjer i bransjen. Den nye Bokloven er nå vedtatt. Det er en stor og krevende sak, og DNF jobber ennå videre med en del «løse ender» det det kreves avklaringer.
Og det var gode «læremestere» disse to herrene kunne presentere denne dagen. God spredning også i «stil», fra det mer formelle til det «spirituelle».
Først ut var Anicken von der Fehr fra Kulturdirektoratet. Norsk kulturråd endra navn (i byråkratisk retning) i 2022. Rådskollegiet som forvalter Norsk kulturfond har beholdt navnet Kulturrådet. Direktoratet omfatter også Fond for Lyd og Bilde samt Statens Kunstnerstipend. En ryddig skjermpresentasjon ledet oss gjennom temaene.
Kulturfondet forvalter én milliard kroner i 2024. Søknadene vurderes og prioriteres ut fra faglig og kunstnerisk skjønn. I forhold til politiske myndigheter praktiseres «armlengdes avstand-prinsippet»; en uavhengig ordning som ikke kan overprøves. Musikk er det største fagområddet, men litteratur ligger langt oppe. Norge er et lite språkområde. Få kan leve av sitt kunstneriske virke på fulltid. Men vi har et enestående system for å støtte litteraturen.
Og litteraturen er i endring. Papirbøker går tilbake, og direktoratet følger godt med på digitalisering og strømming av litteratur. Sjølpublisering er også et felt som vinner fram. Det er dessuten en positiv utvikling innen visuell litteratur.
Støttesystmet er spøkefullt basert på en «trebeina krakk»; forlag – bokhandler – lesere. Og biblioteker som del av det siste «beinet». Det er også retta mot minoriteter, og akkurat nå behandles et større innspill fra Sametinget. Greit å merke seg, etter som «verdens nordligste forlag» i Karasjok var representert blant deltakerne.
Anicken redegjorde for Kulturrådets ansvar og rolle på litteraturfeltet. De skal bidra til at norsk litteratur får rammevilkår som sikrer grunnleggende ytringsfrihet. De skal sikre et bredt tilbud av litteratur som når ut til publikum over hele landet. Videre sørger de for bedre tilgjengelighet for litteratur oversatt fra samisk og de nasjonale minoritetsspråkene, og for utvikling av litterære prosjekter på våre minoritetsspråk.
Innkjøpsordningene, sammen med tilskuddsordningene, skal være en bærebjelke i litteraturpolitikken. De skal medføre økte kunstnerinntekter og styrke redaksjonelle miljøer så vel som bibliotekene. Litteratur for barn og unge er et prioritert område. Den skal være fritt tilgjengelig i biblioteker og gjennom festivaler og arrangementer.
Hovedsatsinger i 2021–24 er bl.a. tiltak som utvider ytringsrommet med et mangfold av ytringer i ulike litterære sjangere. Videre tilrettelegging for grupper med funksjonsnedsettelse. Steder i Norge med få formidlingstiltak skal få flere. Litteratur på samisk og andre minoritetsspråk skal i større grad oversettes til norsk, og her skal også litterære prosjekter utvikles. Digital utvikling og bærekraft skal tillegges vekt.
Tilskuddsordningene er delt i «automatiske» og «selektive». De første kjøper inn alle bøker som holder et minstemål av kvalitet, uavhengig av budsjett. De selektive kjøper inn de ‘beste’ bøkene, avhengig av budsjett. Det er åtte ulike ordninger litteratur, inndel i henholdsvis litteraturprosjekt, litteraturproduksjon og litteraturformidling. For det siste er det også en ordning for utvalgte skolebibliotek. Litteraturprosjekt-midlene går gjerne til store prosjekter, men det kan også være verdt å søke for prosjekter som ikke passer inn i de andre ordningene. Flerkulturelle prosjekter kan være et eksempel.
Heldigvis var det god anledning til spørsmål etter hvert innlegg. Både foredragsholderne og DNFs utvalgsmedlemmer virket veldig lydhøre for innspill fra salen.
Neste innleder var Anne Gaathaug, kjent som quizmester med mange bøker bak seg i denne sjangeren. Hun snakket om boksalg og synlighet. Hun har en imponerende bakgrunn fra ulike forlag og en variasjon i rollene hun har inntatt. Hun nevnte også forsøket på å etablere et småforlag, der tre titler ble nullet fra innkjøpsordninga og firmaet dermed gikk konkurs. – Et spøkelse vi kjenner fra våre egne skap.
Anne trengte ikke powerpoint. Hun øste rett fra egen erfaring, skarp, animert og poengtert og i et tempo som utfordret denne referenten. Men en del fikk jeg da med.
Det er viktig å komme inn hos bokhandlerkjedene. Den normale vei er via speed-date, altså de halvårlige presentasjonsmøtene. Her skal du være godt forberedt. Du har åtte tilmålte minutter, og salgslederne fra kjeden skal videre til neste møte. Gå aldri over tida! Det verste du kan gjøre, er å improvisere. Du skal ha øvd på å holde tida, og helst kunne teksten utenat. Blir du ferdig et minutt før, taler det til din fordel.
Å selge bøker krever egeninnsats i forkant, rundt lanseringa – og etterpå. Markedsføringa starter idet forlaget har antatt et manus. I tillegg til en redaksjonsplan bør du straks lage en markedsplan. Legg mye arbeid i en god salgstekst (pitch). Din beskrivelse skal innom et bokråd – hos Norli først det lille, så det store bokrådet. Det rådene er opptatt av, er:
• Sjanger
• Målgruppe
• Lanseringstidspunkt
• Pris
• Følgere på sosiale media
• Markedsføringstips
Kort sagt, konsistensen i bokprosjektet. En god presentasjonstekst er alfa og omega. Annes oppskrift er følgende: La både forfatter, redaktør og forlegger lage hver sin omtale, helt uavhengig av hverandre. Deretter redigerer hver sin tekst ned til fem setninger. Dette gjentas, men ned til tre setninger. Det er passe lengde for en god presentasjonstekst. Er dere heldig, finne du en selgende one-liner ut fra dette. Amerikanerne har begrepet «elevator pitch». Tenk deg at heisen stopper, du går inn blant fremmede mennesker og skal fortelle om boka di og være ferdig før du når din etasje. De tenker nok høyhus, men oversett dette til étt minutt. – Hvis du nøler, er halve tida gått tapt...
Det visuelle er viktig. Presentér boka med ei dundrende god forside. Det skal være umiddelbart fengende og tydelig. Så må den grafiske løsninga testes etter «tre- og femmetersregelen». Plassér boka i de avstandene som angitt, og de om forsida bevarer sin appell og tiltrekningskraft. Hvis den fine «kunsten» er blitt til uleselig grøt, er det bare på begynne på nytt.
Og så er det «frimerketesten». Flere og flere lesere vil se boka di første gang på ei nettside i frimerkeformat. Sjekk at boka beholder «snerten» også her. Og til slutt – test den ut på dine mest kritiske venner, og se om forsida treffer der du har tenkt.
I markedsplanen definerer du et hovedfokus der de viktigste mål inngår. Tilsvarende setter du opp ei argumentliste for hvert mål. Så må du definere salgskanaler, og deretter en medieplan. Du bør absolutt ta deg bryet med å finne fram til den enkelte journalist som kan ha interesse for temaet, som kanskje anmelder denne type bøker. Hvem skal få anmeldereksemplar, og skal det være bok eller pdf? Glem ikke å spre informasjon om boka på sosiale medider – i forkant.
Ditt tidligere arbeid med å lage en bokbeskrivelse skal nå resultere i en salgstekst (blurb). Sett gjerne salgsargumentene opp som «kulepunkter». Og merk deg at lydfil nå er blitt populært blant journalister. Hvis en flink oppleser spiller inn utsnitt av boka, kan du oppnå mer interesse.
Planen må også inneholde spesifikke markedsaktiviteter. Her kan du gjerne tenke utenfor boksen, og finne på ulike mediestunt som kler temaet. På alle typer arrangementer skal det være mulig å få kjøpt boka. Husk dét.
Sist, men ikke minst, var det Trine Skei Grande som trådte fram i egenskap av nytilsatt direktør i Den Norske Forleggerforening. Hun beklaget sin seine ankomst som skyldtes en gledelig nyhet; hun kom rett fra et fellesmøte mellom Leser søker bok og Foreningen !les, der de to besluttet å slå seg sammen til étt slagkraftig forum som skal fremme lesernes interesser.
Den nye organisasjonen skal drive samarbeid med forfattere, tegneserieskapere, illustratører og forlag. Den forvalter støtteordninger for bøker for dem med varierende leseevne. Og de driver Bok til alle-samarbeidet med biblioteker, samt søketjenesten boksøk.no. De støtter bøker tilrettelagt for spesielle målgrupper. Kort sagt hjelper de lesere med å finn bøker. Og omvendt.
Stikkord i Trines nye jobb er «Lesing og samarbeid.» Det har vært en hard indre strid blant litteraturorganisasjonene i det siste. Men det er viktig å huske at «fienden» er utenfor rommet! Så lenge vi krangler internt, kan de bevilgende myndigheter sitte stille og avvente. Det vi må gjøre, er å øke trykket utad. Vi må samle våre krefter og få folk til å forstå litteraturens rolle i samfunnet.
Lesing er en nøkkelfunksjon i et demokrati. Det visste de som drev nasjonsbyggingen for hundre år sia. De skapte en skole for alle, de satte musikk på timeplanen, de la grunnlag for at store kunstnere kunne utvikle seg. Med leseferdighetene ble mennesker myndiggjort, de ble aktive og engasjerte borgere. De ble i stand til å organisere seg, til å forstå avtaler og kontrakter.
Lesing er en «vaksine» for demokrati. I dag er dette brennaktuelt, kultur-Norge er samlet til en dugnad for Ukraina. Trine vil drive en serviceorganisasjon til beste for alle sine til dels svært ulike medlemmer. Litteraturen og den store kunnskapsbredden den formidler, er en viktig del av demokratiseringsprosessen.
– Vi medlemmer må til gjengjeld gi signaler på hva som vil gi oss forleggere en bedre hverdag. Samtidig må vi forholde oss til et mediebilde i rask utvikling, samt en nødvendig satsing på bærekraft.
Organisasjonssjef Camilla Johannessen i DNF takket for talen og uttrykte at det var første gang i alle åra i organisasjonen at hun ble «litt rørt» over en DNF-leders ord.
Og vi som sitter rundt omkring og glor på uferdige manus, tusen små gjøremål, store planer og beskjedne salgstall – vi trenger også å se litt på de store linjene i den kverna vi har valgt å bale med.
Kjønnsbalansen var altså godt og vel gjenoppretta da vi satte kurs for kantina i fjerde etasje, som er tilknytta et «uteareal» med stoler og bord, riktig så trivelig i ettermiddagssola. Og hvem bryr seg om små forlag – om vi ikke gjør det sjøl? Flotte kolleger, må jeg si.
Må vel gjøre meg noen ærend til «Tiggerstaden» neste gang Småforlagsforum byr opp til en liten dans.
