Frykt, forvirring og ytringsfrihet

Under årets «Hamsundager» (4. –10. august) i Hamarøy kommune befant det seg to gjester med et budskap og et produkt å selge. I løpet av uken under denne festivalen, postet de kritiske meldinger om festivalinnholdet på X, og polemiske tekster om ytringsfrihet.

Drama og livets spill er tittelen på årets Hamsundager. Knut Hamsun var som kjent selv ikke spesielt begeistret for teater. Ville han likt dramatikken som utspilte seg på stedet han vokste opp? Og hvilket spill er det egentlig man ser utfolde seg?

I denne artikkelen vil vi i flere akter se på
1) Hendelser, ytringer, meninger ifb med lansering av Sult i KI-versjon
2) Kulturarrangører i møte med Grunnlovens paragraf 100.
3) Hvem er aktørene, pennen erstatter sverdet?
4) Epilog, kilder til videre lesning

Men først, forspill, eller prolog, om man vil:

Nordland fylke, Hamarøy kommune, tettstedet Presteid på sørsiden av Presteidfjorden.

En pressemelding sendes ut fra et forlag i sør, 29. juli:

Legatum Publishing will present the Hunger audiobook on Hamsun`s birthday, August 4th 2024, during the Hamsundagene Festival in Hamarøy, Norway. Up until August 10th, the Festival`s closure, Legatum will publish a daily blog in English about the various activities and participants – we wish to keep the international community of Hamsun lovers informed and give the new generations of literature enthusiasts a chance to discover the magical world of Knut Hamsun.

Festivalsjef Anita Overelv reagerer og begrunner dette i intervju med Nrk Nordland (1. august) slik:

–For det første er det fordi de ikke er en del av programmeringen, og fordi de ikke er invitert. Og det er et høyreradikalt forlag som står for ting som vi ikke står for. Så jeg hadde helst sett at de ikke er på Hamsundagene.

I samme nyhetsreportasje svarer forlagssjef i Legatum Publishing, Tore Rasmussen, dette:

–Det er noen personer, ofte langt ute på venstresiden, som ønsker å stemple vårt forlag. Vi er et helt normalt forlag som utgir en kjent og folkekjær forfatter på en ny måte for å bringe han ut til et nytt publikum.

Knut Hamsuns barnebarn, Regine Hamsun, sier dette til NRK:
–Det er utrolig smakløst å lage en AI-generert stemme av vår bestefar mtp at han var hørselshemmet, med en røst som var preget av dette.

Oppmerksomhet i media
I april i år ble det kjent at Legatum Publishing planla en slik bokutgivelse. Denne nyheten avstedkom da en rekke artikler i ulike medier, om åndsverk, lovgivning og rettigheter. Også da reagerte både Regine Hamsun, Anita Overelv og Hamsunsenterets fagansvarlige Alvhild Dvergsdal med skepsis.
(I bunn av denne saken ligger det en rekke lenker til medieoppslag.)

Men i begynnelsen av august hiver forlaget seg i bil, to menn med telt og matpakke, fra Bergen til Hamarøy i nord for å lansere nettopp denne KI-genererte lydbokutgaven av Sult, på festivalens åpningsdag, Hamsuns fødselsdag 4. august. Mens de kjører, ruller sakene i ulike medier: I Dagsnytt18 2. august møter Solveig Hirsch, direktør for Hamsunsenteret, i debatt med forlagssjef Tore Rasmussen:

–I dette tilfellet reagerer vi på Hamsunsenteret først og fremst fordi det ikke har blitt et godt resultat. Det har dessverre ikke blitt en god innlesning. At stemmen likner på forfatterens, gir desverre ingen garanti for en god opplevelse for lytteren.

–Hva frykter du vil bli konsekvensen av dette, spør programlederen:

–Forlaget ønsker å skape blest om Hamsun, slik de uttrykker det selv, og få nye lesere til å lese Hamsun. Jeg tror dessverre, sånn rent litterært, at dette vil føre til det motsatte, mener direktør Solveig Hirsch.

–Dette er en spennende lydbok med et historisk sus, og vi er stolte over produktet, svarer Rasmussen.

*Tore Rasmussen stiller spørsmål under foredraget til Frode Boasson. Foto: Johannes Fauchald/Hamsundagene.*

Birgitte Furberg Moe har Ph.d. i nordisk litteratur fra UiO (2023) med en avhandling om Knut Hamsun og Paa gjengrodde Stier (1949). Hun skriver om et utdrag fra KI-Sult i Samtiden 8. august:

–Problemene med den nye lydbokutgaven av Sult er først og fremst kunstneriske og kildekritiske, ikke at den utgis på et høyreradikalt forlag.

14. august svarer Rasmussen i en kronikk i Samtiden til Furberg Moe:

–Og siden Moe avslutter sitt innlegg med å igjen kalle vårt forlag høyreradikalt: Vi utgir ikke Hamsuns litteratur fordi han hadde tilknytning til Det tredje riket, men på tross av dette.

Ane Farsethås i Morgenbladet skriver også om KI-Sult, den 9. august:

–Når stemmen som leser Hunger, i den grad den overhodet ligner Hamsuns, baserer seg på stemmen til den gamle Hamsun – nazisten Hamsun, som uttalte seg så friskt til NRK i 1941 – blir også det ubehagelige ved Hamsuns forfatterperson projisert bakover og over på Sult igjen.

Som avslutning på sin artikkel, skriver Farsethås:

–For i denne romanen, som regnes som en av den tidlige modernismens mest vellykkede skildringer av en indre bevissthetsstrøm og det moderne urbane livets intensitet og isolasjon, er hovedpersonen nærmest besatt av å høre sin egen stemme. Han lytter etter den som et uttrykk for hans eget selv, som om det er her han kan forsøke å gripe etter mulige forbindelser mellom den indre og den ytre verden. Resultatet er ofte en sterk grad av fremmedgjøring: «Min stemme lød så underlig hul, jeg kjente den nesten ikke selv igjen, og mitt hjerte slo som en hammer.» Igjen og igjen blir stemmen en klangbunn for romanens isolasjonstematikk, men også et fristed for selvhenførelse: «Min stemme lød så dårlig, riktig medtagen lød den, og jeg rørte meg selv til tårer ved den.»
Legatums lydbok rører ingen til tårer og henførelsen uteblir.

Tore Rasmussen under Hamsundagene. Foto: Johannes Fauchald/ Hamsundagene.

Vafler og politisk korrekthet
Tilbake til Hamarøy, det har blitt 4. august.
–Under åpningen av første arrangement var Tore Rasmussen og hans kumpan (Sivald Skayden) tilstede med plakat med «Hamsun is alive» og en maske som forestilte Hamsun. Vi hadde en kort samtale da, ved barndomshjemmet til Hamsun. Rasmussen hadde en hyggelig og jovial tone. Skayden ønsket derimot å dreie samtalen mot min kritikk av deres lydbok som fremkom i Dagsnytt18. Tore avbrøt da sin makker. «Dette er det eneste stuntet vi skal gjøre i dag», sa han med referanse til plakat og maske, og så var det ikke mer enn det, forteller Solveig Hirsch, direktør ved Hamsunsenteret.

Sivald Skayden, under Hamsundagene. Foto: Johannes Fauchald/ Hamsundagene.

Samme dag postet Tore Rasmussen en bloggtekst, på forlagets side og på inyheter.no, hvor han innledet med dette i en tekst som reaksjon på festivalsjef Anita Overelv introduksjon til Hamsundagene:

–Skal noen ha monopol på å utfordre, og skal rammene en kan tenke innenfor være så smale at selv den minste utfordring av konsensus blir oppfattet som en uønsket provokasjon en vil jobbe aktivt for å eliminere?

–Senere på kvelden dukket de opp på «Ednama sjatto», urfremføring av samisk musikk til stumfilmen Markens grøde fra 1921, med disse plakatene, og da sa jeg litt humoristisk «var vi ikke enige om at det ikke skulle være flere stunt?», «jojojo» sa han, og plakatene ble satt bak skranken. Senere postet de sitt synspunkt på X, forteller direktøren.

–Dagen etter åpningen satte de seg i kaféen her på senteret med en slags arbeidsstasjon, hvor de også delte ut løpesedler som reklamerte for lydbokutgivelsen. Vår kafévert gjorde dem oppmerksomme på at dette er en kafé for betalende gjester, og at de heller ikke kunne dele ut løpesedler. Sivald kom senere til Anita med en klage på det han mente var en ubehagelig opplevelse i kaféen, forteller Solveig.

–Jeg satte meg ned med Tore Rasmussen og hans partner, for å høre hva de mente hadde vært ubehagelig, og Tore sa da til meg at jeg burde være stolt for at min ansatte hadde «meningers mot» og at det var noe han satte pris på, at folk kan stå fritt til å si hva de mener, sier Anita Overelv.

–Jeg tror det eneste jeg svarte var «jaha».

Hvordan reagere riktig?
Det har blitt fredag 9. august. For Solveig Hirsch, direktør ved Hamsunsenteret, og Anita Overelv, festivalsjef og produsent, har uka bydd på erfaringer de ikke har hatt tidligere. Det er tøft å gjennomføre en ukes festival til vanlig. Nå er det i tillegg uro blant både ansatte og gjester.

Inn på direktørens kontor kommer en av festivalens gjester. Han er fortvilet over tilstedeværelsen til Legatum forlag.

–Det jeg reagerer på er at de går rundt her og er veldig hyggelige, samtidig som de snakker dritt om Hamsundagene på X og i blogginnlegg, sier han.

–Jeg kan ikke si noe, sier Hirsch, og slår ut med armene. Vi har jo ytringsfrihet.

–Men jeg kan si noe, jeg er kun gjest her, og som gjest kan jeg også bruke min ytringsfrihet, sier gjesten. Allerede dagen før postet han et offentlig innlegg på sin FB-bruker.

Kjente teknikker, men hvem er utøverne?
En redaksjon som har skrevet mye om Tore Rasmussen og hans medstifter i Legatum Publishing, Bjørn Kristian Rødal, er nettstedet Filter.no.

Redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter sier at Legatum Publishing ønsker å få nasjonal oppmerksomhet for sine stunt, men at han ikke synes de lykkes spesielt godt.

–De bruker teknikk som er velkjent fra både Sverige og USA. Det er en form for metapolitikk, en slags «trolling» ved at de kommer med utsagn som ikke er helt ekstreme, og så drar de offerkortet og gjør seg til martyrer for ytringsfriheten hvis de blir kansellert. Noe som jo også er hva de ønsker seg; hvis de blir høylytt nektet kan de beskylde andre for ikke å egentlig være opptatt av ytringsfrihet og demokrati, sier Klungtveit på telefon fra Oslo.

–Er vi mer naive og uvante med håndtering av store meningsforskjeller her i nord, tenker du?

–Jeg tror ikke det er noen forskjell. Jeg oppleverer at den samme naiviteten er her sør. De fleste mediene er svært dårlige på å gjøre research på hvem disse ytterliggående kreftene og personene er. Legatum er ikke direkte nynazister med kjente bånd til voldelige miljøer i dag, man må grave ganske dypt for å finne båndene til den radikale høyresiden. Disse er enklere å finne rundt Rødal. Rasmussen hevder jo at medlemskap i Vigrid var et ungdomsopprør og at tilhørighet til nazismen er et tilbakelagt stadium. At de begge befinner seg i det vi kaller identitærbevegelsen med inspirasjon fra «alt-right»-bevegelsen i USA, er på det rene, sier redaktør Klungtveit.

–Vi må leve med at det finnes aktører som ønsker å gjennomføre slike provokasjoner, men vi må aldri kjøpe det når de vifter med ytringfrihetskortet. Det virker mot sin hensikt å nekte dem adgang. Men det er lett å ta en panikkavgjørelse når det blir ubehagelig, slik jeg mener direktøren av Deichmanske bibliotek gjorde i 2023, sier Klungtveit.

*Det er stor aktivitet, med Hamsun i sentrum.* Nye Hamarøy kommune er slått sammen med deler av Tysfjord, og er lulesamisk forvaltningsområde. *Bakerst i salen ser vi Tore Rasmussen og Sivald Skayden fra Legatum Publishing.*

Harald S. Klungtveit viser til da Legatum Forlag først fikk nei fra Litteraturhuset til å leie rom til bokbad og boklansering av Renaud Camus i januar i fjor. Derimot fikk de leie møterom på Deichmanske for å lansere boken med forfatteren tilstede i mai i fjor. Men i denne saken snudde biblioteksjefen og nektet dem å bruke bibliotekets lokaler noen dager før arrangementet. I forbindelse med denne saken skrev dr. philos fra etikkprogrammet ved UiO, Lene Auestad, dette innlegget på vartoslo.no,

«I en årrekke har fascister og høyreekstremister hatt som bevisst strategi å bruke demokratiske verdier mot demokratiene selv – ved å kreve en rett til å fremføre sine hatefulle, rasistiske budskap på alle offentlige arenaer, samtidig som de nekter andre ytringsfrihet. Målet er å true motstemmer til taushet.

Tragedien oppstår når mektige representanter for mainstream-offentligheten – politikere, journalister, kulturforvalterne, biblioteksjefer – overtar og videreformidler denne forvrengte forståelsen av hva språk, kommunikasjon, formidling og propaganda innebærer. Det er en tolkning som beleilig nok utelater betydningen av maktforhold og det at vi mennesker er sosiale vesener som former og formes av hverandre. Fascistenes nyttige idioter er de som hjelper dem, skritt for skritt, til å flytte grensene for hva det er tillatt å si og hvor langt det er sosialt akseptabelt å gå i å hetse og trakassere våre medborgere. […]

Historien har vist at slik desensitivisering – det at de fleste tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv – går forut for folkemord.»

Men kanselleringen av Legatum Publishing på Deichmanske fikk også hard kritikk, blant annet fra redaktøren i Samtiden. Han skriver i en kommentar fra 8. mai i 2023:

«Deichman orker ikke å ta kampen for ytringsfriheten. Hvis offentlig sektor skal befolkes av ledere som Knut Skansen ved Deichman i Bjørvika, må vi regne med dårligere kår for ytringsfriheten fremover»

*Tore Rasmussen er listekandidat for Norgesdemokratene i Haugesund. Fra deres hjemmeside.*

Hamsunsenterets risikovurderinger
La oss vende tilbake til Hamarøy, til 11. august 2024. Hamsundagene er over. Tore Rasmussen og Sivald Skayden har pakket teltet, plakater og maske – og har vendt nesa sørover. Hamsunsenteret har ordinær drift men det er stille denne søndags formiddagen. Ved et kaffebord sitter direktøren og festivalsjefen og forsøker å gå gjennom uka, og hva som er et riktig skritt å ta videre. Festivalsjefen er ikke i tvil om at det riktige er å skrive et leserinnlegg til f.eks. Avisa Nordland.

–Vi skal ikke drukne dette i en hengemyr av godhet, slår Overelv fast.
–Vi kan fortelle om det ubehaget de har skapt ved å komme til vår festival, og vi kan være helt tydelige på at Legatum aldri under noen omstendigheter kommer til å være en del av vårt program under Hamsundagene, sier hun.

–Vi sier jo at vi ønsker ytringsfrihet. Denne uka har vært en voldsom demokratisk øvelse, vi har fått kjørt oss. Flere av ungdommene våre på senteret har vært redde, rett og slett. Noen har bekymret seg over denne dokumentmappen som Skayden har båret med seg hele uka. «Hva har han egentlig i den kofferten??» har de spurt. Enkelte gjester har kommet og spurt om «hva er det for slags arrangementer vi har vært med på?» når de har skjønt hvem Legatum Publishing er, flere beskriver et ubehag, sier Hirsch.

–Samtidig har dette ført til mange viktige diskusjoner blant festivaldeltakere og de ansatte om ytringsfrihet, understreker direktøren ved Hamsunsenteret.

–Vi kunne nektet Legatum adgang, skyter Overelv inn, men når vi ikke gjorde det på dag én, så kunne vi ikke gjøre det på dag tre heller.

–Men på hvilket grunnlag skulle vi kunne nekte dem adgang som betalende gjester, spør Solveig.

–Det er noen gråsoner her som er veldig vanskelig å håndtere, sier Anita.

–Ja. Og det er der vi er nå. Og vi må ha tunga rett i munnen, svarer Solveig.

–Tenker dere annerledes rundt sikkerhetsspørsmål etter denne uka?

– Ja, vi kommer til å foreta risikovurderinger på et helt annet nivå enn tidligere, sier Anita Overelv.

–Vi har allerede hatt noen innledende samtaler med utdanningsdirektøren om beredskap og samfunnssikkerhet. Det er jo også en faktor at nærmeste politistasjon er en time unna. Men vi må for fremtiden gjennomgå hvordan man håndterer problematiske besøk hit. Nå har vi ingen fungerende verktøykasse for slikt, sier Solveig Hirsch.

Direktør Solveig Hirsch ved Hamsunsenteret og Festivalsjef i Hamsundagene, Anita Overelv (t.h.)

Endring av vedtekter i Hamsunselskapet?
Hamsunselskapet ble etablert i 1988. På deres hjemmeside står det Hamsun-Selskapet er Norges største litterære forening, med om lag 400 medlemmer. Foreningen er for deg som er over gjennomsnittet interessert i Knut Hamsuns fabelaktige kunst og utfordrende liv/biografi, eller som generelt er interessert i litteratur og språk/stilistikk.

Under Hamsundagene har Hamsunselskapet i tidligere år hatt et dagsseminar for medlemmer. I år har festivalen og selskapet blandet arrangementene. Styreleder Hege Faust er svært fornøyd med årets løsning:

–Vi har kanskje litt mer akademisk anlagte og i noens øyne «mer tørre» seminarer, mens Hamsundagene også har hatt bokbad og konserter, for å nevne noe. Våre medlemmer er svært fornøyde med miksen vi har hatt i år, hvor våre arrangementer inngår i festivalprogrammet. Det har gitt mer variasjon for publikum, også våre medlemmer, forteller Faust etter årets festival.

På nettsidene står selskapets vedtekter formulert slik:

Selskapets formål er å fremme interessen for Knut Hamsuns diktning, og å øke kunnskapen om hans forfatterskap og de kulturhistoriske forhold som knytter seg til dette. Selskapet ønsker å skape interesse for Hamsuns diktning både nasjonalt og internasjonalt, og til å stimulere til fortsatt utforskning og diskusjon av Hamsuns forfatterskap. Selskapet støtter videre arbeidet med å bevare de synlige minner om dikteren, samt miljøer som kan belyse hans forfatterskap.

–Vi forstår det slik at styret i Hamsunselskapet nå vil gjennomføre et styremøte hvor man skal diskutere å eventuelt endre vedtektene i foreningen, er det riktig?

–Ja, det er riktig. Vi ønsker å tydeliggjøre i vedtektene at vi er en litterær forening, og ikke et ideologisk forum, og heller ikke en plattform for kommersielle fremstøt, svarer styreleder Hege Faust.

–Skyldes dette opplevelser knyttet til Legatum denne uken?

–Tore Rasmussen og Sivald Skayden deltok på alle våre arrangementer under Hamsundagene og de var høflige og ordentlige, men vi hadde jo følehornene litt ute da, siden vi var orientert om forlagets politiske ståsted. Vi er jo en frivillig organisasjon som jobber med leseglede knyttet til Hamsun, og vi ønsker ikke å være et mikrofonstativ for politisk ideologi, uansett hvilken. Eller for noen som vil selge et produkt. Derfor ønsker vi i styret nå å fremme et forslag til vedtektsendringer, som tydeligjør dette. Denne ukens hendelser og mediesaker har også ført til at når vi nå får innmeldinger til Hamsunselskapet, så «googler vi» for å sjekke opp hvem folk er, og i noen tilfeller spør vi også om hva som er motivasjonen for et ønske om å bli medlem hos oss. Det er jo ikke ulovlig å være medlem selv om du jobber i, eller driver, et forlag. Vi er nok ekstra følsomme nå. Vi ønsker ikke å bli assosiert med enkeltmedlemmers politiske ståsted, for eksempel, forteller styreleder Hege Faust i Hamsunselskapet.

Politisk posisjonering og samisk offerdyrkelse
Intervju med Tore Rasmussen, per epost 13. august.

–Hva er årsaken til at dere valgte Hamsundagene i nord, fremfor IbsenHamsundagene i Grimstad (som ligger nærmere) for å lansere Sult?

–Siden Hamsundagene på Hamarøy bare gjennomføres annethvert år var det naturlig å velge Hamsundagene i år, og heller besøke IbsenHamsundagene i Grimstad neste år. Vi ønsket også å se Hamsund gård, og hadde stor glede av å dra dit flere dager under oppholdet, hvor vi spiste medbrakt nistepakke i de historiske omgivelsene. Det alene var verd den 40 timer lange tur-retur kjøreturen fra Bergen.

–Opplevde dere å bli tatt godt imot av Hamsundagene og Hamsunsenteret?

–Ja, vi opplevde å bli tatt godt imot av publikum. Folk var nysgjerrige og vi har hatt en rekke interessante samtaler om KI, Hamsun, og opphavsrett.

–Hadde dere glede og nytte av de ulike arrangementene mens dere var her?

–Vi prøvde å få med oss alt og fikk med oss det meste. Det kunne med hell vært mer fokus på Knut Hamsuns forfattervirke.

–Kan du trekke frem noen arrangementer som dere synes var gode, og motsatt; var det arrangementer som dere er kritiske til?

–Jeg satte spesielt pris på Kamilla Aslaksen sitt foredrag om boksamlingen i Hamsuns dikterstue på Nørholm. Og Knut Michelsen foredrag "Hamsuns drama & livets spill" var interessant. Jeg er kritisk til at mange av arrangementene ikke handlet om Hamsun eller hadde en overdreven negativ vinkling. Hamsundagene burde handle om Hamsuns litterære arv, ikke samisk offerdyrkelse og maraton i politisk posisjonering.

–Hvordan synes dere mottakelsen av Sult så langt har vært etter lansering forrige uke?

–Vi er glade for all oppmerksomheten vår verdensnyhet har fått i inn- og utland, og ser frem til å fortsette samtalen med fokus på det litterære og den teknologiske nyvinningen vår KI-utgivelse representerer.

–Planlegger forlaget flere utgivelser av Hamsun?

–Vi har fått en rekke positive tilbakemeldinger og konkrete forespørsler den siste uken. Vi planlegger å utgi en rekke kjente og kjære titler fra Hamsuns forfatterskap i årene som kommer.

Flere (litteratur)festivaler er uforberedte
Om man går tilbake til 2008 og var en av dem som fulgte med i litteraturkretsløpet, så husker man kanskje en storm rundt daværende kunstneriske leder i Norsk litteraturfestival, Stig Sæterbakken. Han gikk av som kunstnerisk leder da et samlet styre ville trekke tilbake invitasjonen til holocausfornekteren og historieforfalskeren David Irving. Til Aftenposten sa han dette:

–Du synes norsk kulturliv marsjerer i takt og er svært konformt? (Aftenpostens journalist, red. anm.)
–Særlig blant en del venstreintellektuelle i Norge finnes det en selvtilfreds moralisme. Et eksempel: For noen år siden var jeg i en samtale med fem-seks høyt respekterte kolleger. En av dem henviste stadig til en han konsekvent omtalte som «han nazisten». Dette var det ingen som stusset over. Og det var ikke vanskelig å skjønne hvem han tenkte på. Men jeg følte behov for å gjøre meg dummere enn jeg var og spurte hvem det var han mente. Jo, det var historikeren Hans Fredrik Dahl. Det ble sagt med et litt oppgitt skuldertrekk, skulle det være nødvendig å forklare dét? Jeg spurte videre, hvorfor «nazist»? Jo, det var fordi han i Quisling-biografien sin hadde en utlegning av Quislings tankesystem, universismen. Med andre ord, Dahl tok det på alvor ved å forklare det som et stykke filosofisk tenkning. Ergo var han nazist. Det er i slike øyeblikk jeg blir sikker på at det kommer flere kriger.

*Fra Store Norske Leksikon, om ytringsfrihet.*

Vi stiller spørsmål til Ordkalotten (Internasjonale litteraturfestival) og deres leder Ingvild Solstad-Nøis:

–Er dere forberedte på radikale meninger inn på scenen, eller på gjestelisten?

–Vi er nok totalt uforberedt på slike utfordringer, må jeg være ærlig å innrømme. Ordkalotten er ikke en bundet politisk festival, og ei heller en lanseringsfestival. Dette er nedfelt i vedtektene. Men vi må absolutt snakker mer om hvordan vi skal håndtere disse spørsmålene. Vi har virkelig ingen klar strategi eller plan, sier Solstad-Nøis.

–Vi er ikke redde for politiske meninger, men ytterliggående meninger som går på tvers av menneskeverdet er vanskelig å gi plass til i en litteraturfestival, avslutter festivalsjefen i Ordkalotten.

I boken Hva er ytringsfrihet skriver Anine Kierulf:

«I den løpende politiske diskusjonen, og i måten flere samfunnsdebatter utspiller seg på, er strid en sentral drivkraft. Langt mer enn det ønsker om sannhetssøkende eller enighet måtte være i faglige og informasjonsdrevne diskusjoner. Også i politikken og den generelle offentlighet ligger saker og viktige verdispørsmål i bunn. Men måten de diskuteres på, kan ta mer form av et slags spill, om det nå utspilles i ordinære debatter eller i redigerte eller sosiale medier. Kanskje er jeg mindre opptatt av å lytte eller forstå enn av å fremme mitt eget syn? Kanskje snakker jeg ikke egentlig så mye for å lære av eller overbevise den jeg snakker med? Det kan like gjerne være slik at jeg formulerer meg for å vise frem min egen fortreffelighet eller offerrolle – ikke til den jeg snakker med, men til noen andre. Når Jonas Gahr Støre kritiserer Erna Solbergs politiske beslutninger, er det antagelig sjelden fordi han har noen særlig tro på at hun vil endre kurs som følge av hans kritikk. Kanskje gjør han det vel så mye for å vise sine (potensielle) velgere hva han står for, i motsetning til henne.»