Klassekampen melder i dag at det høyreradikale forlaget Legatum Publishing skal gi ut «Sult» på engelsk, med en kunstig intelligens-generert stemme som skal etterlikne Hamsuns egen stemme. Lovlig, mener forlagssjef Tore Rasmussen.
–Nei, personlighetens rettsvern er evigvarende, mener førsteamanuensis Irina Eidsvold-Tøien ved BI. –Utiltalende, sier Alvhild Dvergsdal ved Hamsunsenteret.
Klassekampens sak kan leses her (bak brannmur/abonnement).
I forrige uke lanserte det høyreradikale forlaget sitt lydbokprosjekt «Vox Machina» med en video på sin hjemmeside. Lørdag var forlagssjef Tore Pettersen i Paris, hos den radikale tankesmia Institut Iliade. Her presenterte han forlagets satsing. I videoen på hjemmesiden sier Pettersen at deres mål med lydbøkene, generert av KI-teknologi, er å «gjøre noe med knappheten av verk av innflytelsesrike høyreorienterte tenkere, forfattere fra det franske nye høyre, og Den tyske konservative revolusjon». Nå skal altså «Sult» være med i denne katalogen, med en stemme som skal likne Hamsuns egen.
– Man kan argumentere for at dette er en krenkende gjengivelse av Hamsuns verk og ettermæle. At de knytter hans stemme til høyreradikal virksomhet, kan krenke verkene hans og forsterke det naziinfiserte renommeet hans, sier Irina Eidsvold-Tøien til Klassekampen.
Tore Rem er forfatter av Hamsun-biografien «Reisen til Hitler», og professor i britisk litteratur ved UiO. Han er ikke imponert.
– Å gjøre «Sult» til et instrument for et høyreorientert prosjekt er et frekt valg. Og i det minste er det ekstremt forenklende og uhistorisk, sier Rem til Klassekampen.
Litt lenger nord, i Nordland, nærmere bestemt på Presteid i Hamarøy kommune, ligger det nasjonale senteret for formidling av arven etter forfatter og nobelprisvinner Knut Hamsun. Både Hamsun og Hamsunsenteret er omstridt, forfatteren blant annet for sine koblinger og sympatier til Nasjonal Samling og Nazi-Tyskland, bygget for sin arkitektur. Akkurat nå viser Hamsunsenteret utstillingen «Den kontroversielle Hamsun», kuratert av blant andre fag- og forskningsvarlig ved senteret, Alvhild Dvergsdal. Hun har lest artikkelen i Klassekampen i dag, når vi får henne i tale på telefonen:
– Det er jo sant, når Hamsuns bøker gis ut på et forlag som har et uttalt prosjekt om å fremme høyreorienterte tenkere, så får bøkene en egeninnpakning som er med på å tolke dem. Lesere som liker Hamsun, men som ikke selv er opptatt av høyreradikal ideologi, liker ikke dette. Også jeg synes personlig det er ubehagelig.
I 1862 flyttet Knut Pedersen (f. 1859, i Gudsbrandsdalen) til Hamsund i Nordland. Han og familien ankom 23. juni og Knut bodde der til han flyttet til onkelen, Hans Olsen, på Presteid i 1872. Etter et kort opphold i Lom, var han i Nord-Norge frem til 1879. «Sult» ble utgitt i 1890, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. Nå, snart 125 år etter at boken ble utgitt, skal altså kunstig intelligens etterlikne hans stemme.
– Det er for meg en utiltalende idé, uansett om det skulle være Hamsun eller noen andre, å la en kunstig stemme lese inn bøkene til døde forfattere. Det som gjør lydbokopplesninger gode, er jo at det er et menneske bak stemmen, som levendegjør teksten og tydeliggjør dens kunstneriske kvaliteter. At stemmelikhet med forfatteren i seg selv gir en god lytteopplevelse, virker naivt å tro. Og når dette i tillegg er på Oxford-engelsk, som representerer en britisk kultur Hamsun selv mislikte sterkt hele livet, så virker det i beste fall komisk, i verste fall som en krenkelse av forfatteren. Man får en sterk opplevelse av at dette ikke er et kunstnerisk prosjekt, men nettopp et kostnadsbesparende prosjekt, mener Alvhild Dvergsdal hos Hamsunsentereti Nordland.
Hamsundagene ble etablert i 1982, og allerede i 1985 ble idéen om et senter for Knut Hamsun lansert. Omtrent akkurat der hvor Hamsuns onkel bodde på Presteid, ble Hamsunsenteret –tegnet av arkitekt Steven Holl– åpnet til Hamsuns 150-årsdag i 2009.
– Hamsun var en opprører, en provokatør gjennom hele sitt liv. Hadde hans forfatterskap stoppet med «Sult», så ville dette forlaget ikke valgt seg Hamsun som en av «sine», mener Dvergsdal.
– Hamsun trådte fram som moderne forfatter som stilte spørsmål ved etablerte skrivemåter og etablerte sannheter og skapte mye debatt og sterke følelser. Også «Sult» provoserte i hans samtid. Men jeg stiller et spørsmål til hvilket høyreorientert budskap Legatum Publishing finner i «Sult», sier Dvergsdal.
– Men at Hamsun faktisk appellerer til et slikt forlag, har han jo seg selv å takke for. Det er et beklagelig faktum at han tok de politiske valgene han etter hvert tok, og skrev de politiske tekstene han skrev – og ganske tidlig i hans forfatterskap gjenkjenner vi elementer av idéene som appellerte til bl.a. nazistiske lesere. Dette vet vi jo om i dag, og dette snakker vi heldigvis åpent om nå. Det er jo også mye mer ved Hamsuns skjønnlitteratur som oppleves verdifullt, derfor leses han ennå i dag. Forhåpentligvis vil det bli klart om det er grunnlag i lovverket for å bruke KI-generert stemme slik det planlegges, det er jo avgjørende, og det ser jeg at forlagets redaktør er enig i. Men dette må nok prøves for retten, for at man skal få avklart slike grenseoppganger mellom ny teknologi og åndsverkloven, avslutter Alvhild Dvergsdal, fag- og forskningsvarlig hos Hamsunsenteret.
Edit, torsdag 11.4.2024
Billedkunster Regine Hamsun og en av hans arvinger reagerer sterkt på nyheten, og sier til Klassekampen (11.4.2024, lenke til artikkel):
– Det er helt grotesk – og noe vi i familien selvsagt ikke vil. Det er et overgrep.
– En annen ting som er merkelig, er at de velger nettopp ham: Knut Hamsuns stemme var ikke akkurat vakker. Han var jo hørselshemmet, og da blir stemmen veldig annerledes, sier Hamsun og legger til:
– Hvis ikke de genererer en totalt kunstig stemme, blir det en ganske ubehagelig lytteropplevelse. Men helt uavhengig av det er dette grusomt. Jeg må bare inderlig håpe at det finnes en måte å stoppe dette på.
Til Klassekampen sier hun at det er det at han blir misbrukt av høyreradikale hun reagerer mest på.
– Det er vemmelig og strider mot enhver anstendighet.
