Sametingets bibliotek, Juoigiid Searvi og Norsk barnebokinstitutt ønsker velkommen til et åpent seminar om samisk barnelitteratur, 25. april på Nasjonalbiblioteket.
Den immaterielle kulturarven, med muntlige fortellinger og joik, har vært en sentral del av den samiske ytringskulturen. Fortellinger og joik har bidratt til å skape samhold og hatt funksjon som kommunikasjonsmiddel, underholdning, oppdragelse med mer. Seminaret spør hvordan denne muntlige tradisjonen har påvirket samisk barne- og ungdomslitteratur, slik vi kjenner den i dag.
I tillegg: Hva har fornorskningen betydd for det barne- og ungdomslitterære samiske uttrykket? Og hvordan forholder samisk barne- og ungdomslitteratur seg til andre medier og kunst- og kulturuttrykk?
Kort sagt: Hvilke faktorer er det som påvirker samisk barne- og ungdomslitteratur? Hva er det forventet at den skal gjøre?
Seminaret arrangeres av Sametingets bibliotek, Juoigiid Searvi og Norsk barnebokinstitutt og er finansiert av Sametingets bibliotek, Fritt Ord, Norsk kulturråd og Norsk barnebokinstitutt.
Påmeldingsfrist 21. april. Det er gratis å være på strømmingen av seminaret.
Det fysiske seminaret finner sted i Nasjonalbibliotekets auditorium, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo, torsdag 25. april 2024, kl. 9.00–15.45
Liv Inger Lindi og Kristin Ørjasæter er konftreransierer under seminaret.
På programmet står blant annet dette:
Lisa Monica Aslaksen, universitetslektor, Universitetet i Tromsø, skal fremføre foredraget Samisk barne- og ungdomslitteratur – fra muntlige fortellinger til skjønnlitterære tekster skrevet for samiske barn og unge.
Hovedbudskapet i dette foredraget er hvordan samisk barne- og ungdomslitteratur har utviklet seg siden 1970 årene. Hun vil også vise hvordan samfunnskritikk kommer frem i samisk skjønnlitteratur for barn og unge.
Illustratør og forfatter Sissel Horndal, vil i sin presentasjon vil snakke om at barn må kunne gjenkjenne sin samiskhet i barnebokillustrasjonene. Hun vil gi eksempler på samisk illustrasjon og fortelle om hvordan hun selv arbeider for å kunne fremstiller kulturelle elementer på en troverdig måte.
Mary Ailonieida Sombán Mari vil ta tilhørerne med tilbake til sin debut i 1976 med Ámmul ja alit oarbmælli, som er verdens første samiske barnebok, og snakke om arbeidet videre med å utvikle den samiske barneboka. Hun vil snakke om utfordringer av økonomisk og kulturell art, og om møtet med sensur, og lese fra egne bøker.
Karen Anne Buljo vil ta for seg joik som inngang til muntlige fortellinger, men også se på verdien av ordtak og visdomsord. Fornorskningsprosessen (1850-1950) gikk særlig ut over immateriell arv som var naturlig avhengig av samisk språk. Buljo vil se på hvordan immateriell arv lever i dagens samfunn og sammenligne samisk og norske kulturkoder.
