I 2024 er det hundre år siden kvenske Alf Martin Jæger gav ut romanen Odd Lyng. Boka fikk liten oppmerksomhet i samtida, men er nå gjenstand for sterkt fornyet interesse: Odd Lyng er nemlig den første norske romanen der begrepet «homoseksuell» brukes eksplisitt, og den er vågal i sin utilslørte skildring av kjærlighet mellom menn og de tragiske følgene det kan få å måtte skjule sitt sanne jeg. Nå foreligger romanen i ny utgave på Ruija forlag, på henholdsvis modernisert norsk ved Andreas Vik Haugen og kvensk ved Anna-Kaisa Räisänen. Per Esben Svelstad, Runar Jordåen og Elisabeth Stubberud har skrevet hvert sitt forord som på ulike måter belyser Jægers unike bidrag til både kvensk og skeiv kulturhistorie, skriver det kvenske forlaget Ruija på sin nettside.
Runar Jordåen, historiker og førstebibliotekar, skriver om den kvenske homopionéren hos nettstedet På høyden, les hele saken ved å følge lenke.
Den organiserte kampen for skeive sine rettar er i Noreg, som i dei fleste andre europeiske land, eit etterkrigsfenomen. Idegrunnlaget for denne rørsla er likevel eldre, nærmare bestemt strekker det seg tilbake til andre halvdel av 1800-talet då psykiatrien byrja å definera det likekjønna kjærleiken som noko en var, ikkje noko (gale) ein gjorde. Tanken om at «homoseksuelle» var eit «tredje kjønn» som var fødd slik, blei og grunnlaget for den første skeive rørsla i verda i Tyskland i 1897 og fekk ei oppblomstring særleg på 1920-talet med den pulserande storbyen Berlin som hovudsete. Men omtrent så langt derfrå ein kunne komma i Europa, i den vesle bygda Oksfjordhamn i Troms, sat ein den unge læraren og forfattaren Alf Martin Jæger (1895-1967) og brukte dei same tankane og begrepa både i romanane sine og i det offentlege ordskiftet.
Lørdag 1. juni arrangeres langlesing av boken for publikum, i Tromsø Det er festivalen MAĐĐI – Romsa Dáiddahálla, som arrangerer eventet i samarbeid med Kvensk institutt. Opplesingen vil ta ca. fire timer og vil først skje på kvensk og deretter på norsk. Til NRK sier styremedlem i festivalen, Sigbjørn Skåden, at festivalen har et samisk urfolksfundament, men at andre elementer i samfunnet også er med, som kvensk. Oppleserne er kvenske Merethe Eidstø og norsk-finske Frida Lydia Hansen Virtanen.
