Laila Stien (f. 1946) debuterte med novellesamlingen Nyveien i 1979. Hun har siden utgitt ni novellesamlinger, tre diktsamlinger og én roman for voksne, samt fem barnebøker. I tillegg har hun gjendiktet poesi fra samisk til norsk. Stien er født i Rana i Nordland, har levd store deler av sitt voksne liv i Finnmark, og er i dag bosatt i Oslo.
Dobloug-prisen 2024
Prisen ble opprettet i 1938 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske forretningsmannen Birger Dobloug til Svenska Akademien som opprettet et fond i hans navn. Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien som skal godkjenne våre forslag til prismottakere. Den norske komiteen har i år bestått av forfatteren Mirjam Kristensen som representerer Den norske forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Tonje Vold fra Universitetet i Oslo, og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Erik Bjerck Hagen, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.
Doblougprisen er en litteraturpris som skal fremme norsk og svensk skjønnlitteratur gjennom årlige prisutdelinger til forfattere eller bidrag til trykning av skjønnlitterære og litteraturhistoriske verker. Den deles ut av Svenska Akademien. Offentliggjøring og utdeling til de norske vinnerne skjer under åpningen av Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Prisen er på 200 000 svenske kroner per mottaker. I år gikk den til Laila Stien og Ingvild H. Rishøi.
I juryens begrunnelse sies det om Laila Stiens 45 år lange forfatterskap:
Totalt viser samlingene hennes en sann stilists litterære laboratorium. Situasjoner som både i menneskelivet og i annen litteratur gjerne går upåaktet hen, destilleres om til glassklare øyeblikk. Med et sikkert blikk for små detaljer kan Stien la livets krumspring og menneskenes eksistensielle ensomhet komme til uttrykk gjennom gjensynet med en perleøredobb som er blitt tatt vel imot som gave, forvekslingen av et ledig sete på jobbeseminar eller uviljen mot å bes bort på «fondy» hos det nye naboparet. Stiens litterære stil og språknivå legges ofte tett til den viktigste karakterens personlighet. Som tittelen på diktsamlingen Fuglan veit (1984) indikerer, har novellene ofte nordnorske dialektinnslag og viser en sjelden varhet og lydhørhet overfor muntlig uttrykksmåte. Om det er i samtaler mellom venninner og par, eller i indre monologer, viser språklige detaljer og små motiv en karakters hele livsverden og livssyn. Stien viser leserne hvordan vi mennesker gjerne overser, eller eventuelt fortrenger, hverdagens katastrofale episoder, eller hvordan vi omdefinerer det tragiske til noe ubetydelig, til «sånt som skjer», som en annen samling heter (1988), så vi kan unnslippe ubehaget. I Stiens univers er det vanlige det verste, det uhåndterbare. Det er i hverdagen man søker mirakler og lengter til noe mer og bedre, og det er der kampene kjempes mellom det påtrengende og det avvisende. Det å takle hverdagen er ingen liten bragd, og det kan kreve både stort mot og en dose oppsetsighet og trass.
Forfatteren ser på sine personer og situasjoner med et våkent blikk for kulturene de inngår i. Flere av karakterene jobber i overkant hardt med å finne ut hva som er akkurat passe. Mange evner ikke, eller de prøver for hardt å tilpasse seg normer for borgerlighet, middelklassesmak og roller knyttet til kjønn, familieforhold og alder. Stadig gnurer de over hva som kunne gjort en forskjell, om de ikke skynder seg raskt vekk fra slike tanker, uten dveling. Komikken lurer under, og Stiens humor er som ironien hennes ubesværet og usentimental. Med lette pennestrøk løftes novellene, og personer og situasjoner står tydeligere fram. Det hele er coolt, smart og elegant.
Som forfatter er samisk identitet og kultur et tema hun har nærmet seg med varsomhet og ydmykhet, særlig tydelig i romanen Vekselsang (1997). Som gjendikter har hun siden 1980-tallet formidlet sentrale forfatterskap i sin egen generasjon, som Nils-Aslak Valkeapää, Synnøve Person og Rauni Magga Lukkari. Stien har slik gitt verdifulle bidrag til en norsk offentlighet med begrenset oppmerksomhet om samisk kultur, et arbeid hvis betydning også bare blir tydeligere med tiden.
Olivia Lasky
Bibliografi, Laila Stien (Kilde: Store norske leksikon)
- Over elva (Noveller, Tiden, 2015)
- 33 år / 33 noveller (Noveller, Tiden, 2012)
- Hjem til jul (Fortellinger, Tiden, 2010)
- Av jern (Lyrikk, Orkana forlag, 2008)
- Rauni Magga Lukkari: Hilsen til (Gjendiktning, Davvi Girji, 2005)
- Inger-Mari Aikio-Arianaick: Fra verden og hit (Gjendiktning sammen med Mikkel A. Gaup, 2004)
- Veranda med sol (Noveller, Tiden, 2003)
- Svømmetak (Noveller, Tiden, 2001)
- Kati Klaudia Fofanoff: Kloden dreier (Gjendiktning, Davvi Girji, 2000)
- Gjennom glass (Noveller, Tiden, 1999)
- Ei jente på scooteren (Plate/CD, Lydbokforlaget, 1999)
- Farvel (Gjendiktning, Orkana forlag, 1999)
- Klar, ferdig, kjør! (Ungdomsbok, Gyldendal Tiden, 1998)
- Rauni Magga Lukkari: Morslodd (Gjendiktning, Davvi Girji, 1998)
- Vekselsang (Roman, Tiden, 1997)
- Noveller i utvalg (Noveller, Tiden, 1996)
- I det fri (Noveller, 1994)
- Å plukke en smørblomst (Barnebok, 1993)
- Rauni Magga Lukkari: Min konges gylne klær (Gjendiktning, 1991)
- Ole P. og den merkverdige sola (Billedbok, 1990)
- Hold stø båt (Lyrikk, 1990)
- Nils-Aslak Valkeapää: Vindens veier (Gjendiktning, 1990)
- Sånt som skjer (Noveller, 1988)
- Rauni Magga Lukkari: Mørk dagbok (medf). (Gjendiktning, 1987)
- Rauni Magga Lukkari: Farvel (Gjendiktning, Davvi Girji, 1986)
- Fuglan veit (Noveller, 1984)
- Ildstedene synger (Antologi, 1984)
- Synnøve Persen: Blå fugler flyr (Gjendiktning, 1983)
- Fabler. Frost. (Lyrikk, 1981)
- Nyveien (Noveller, 1979)
