Under Finnmark Internasjonale Litteraturfestival i helgen var det stolt stemning, da to nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris stod på scenen sammen. Og begge er finnmarkinger, noe som selvfølgelig ble behørig annonsert foran et imponert hjemmepublikum i Alta.
Men Ingeborg Arvola og Kathrine Nedrejord er ikke de eneste forfatterne med priser og nominasjoner til priser på cv´en. Vi tok en prat med flere forfattere, om slike priser og nominasjoner i det hele tatt har noen betydning? For forfatterskapet, selvtilliten, oppmerksomheten eller salgstallene?
–Herregud, jeg husker da jeg fikk Barnas bokslukerpris for min første barnebok, Blod, snørr og tårer (2000)! Jeg skrøt veldig av det, til alle, humrer Ingeborg Arvola.
–Og det var også en tildeling som fikk betydning, for jeg tenkte da at barnebøker, det er jeg skikkelig god på. Så jeg fortsatte med det. Forfatterskapet har jo utvidet seg, men prisen betød mye den gangen.
Sammen med Ingeborg på café denne smågrå lørdagen i Alta, er også debutant Therese Bakkevoll, som med Tallboy (2023) har høstet både flere nominasjoner og gode anmeldelser.
–Man har jo et forlag og en redaktør i ryggen, som ved å anta boka har sagt at de tror på den og deg. Så det ligger jo i bunn. Men nominasjoner og priser er jo en anerkjennelse av at andre lesere også liker boka. Og kanskje fordi jeg er debutant, eller fordi jeg som person har denne vedvarende tvilen, så gir denne anerkjennelsen en slags selvtillit, kanskje.
–Jeg har aldri tvilt på meg selv, av en eller grunn, skyter Ingeborg inn med et lurt smil. Hvis jeg har fått dårlige anmeldelser, så har det heller ikke gått veldig inn på meg. Jeg har vel heller tenkt at anmelderen tar feil.
–Gud, så deilig det høres ut, kommer det spontant fra Bakkevoll.
Pengepremier betyr mest
Therese Bakkevoll ble nominert til Havmannprisen i år, men er også nominert til Bibliotekenes litteraturpris. Ingeborg Arvola har med et langt forfatterskap rukket å bli både nominert til, og vinne mange priser.
–Det høres ikke så bra ut å si det, kanskje, men de prisene som kommer med en pengepremie er nok de viktigste. Forfatteres inntekt er lav, og alt som kan gi inntekt er positivt. Forlagene bruker nok prisene instrumentelt, de ser at nominasjoner og priser skaper interesse for bøkene. Men det kan være kortvarig. En nominasjon til Nordisk råds litteraturpris annonseres mange måneder før tildelingen finner sted, og det betyr at man får synlighet lenge, for å være nominert til denne kanskje mest høythengende prisen av alle, i Norden. Det tipper jeg at komiteen har tenkt på. For noe av målet med litteraturpriser er jo at det skal styrke litteraturens synlighet, mener Arvola.
–Ja, men der er jo litteraturprisene ulike. Havmannprisen, for eksempel, den eneste nordnorske litteraturprisen, her annonseres de nominerte bare et par uker før vinnerens navn blir kjent. Så der får man jo ikke være en «mulig vinner» så veldig lenge da, sier Bakkevoll.
–Er man nominert lenge, så er jo det en fin karamell å sutte på, som varer, legger hun til.
–Ja, og med nominasjon til for eksempel Bibliotekprisen, så kommer jo boka til å stå på Deichmanske bibliotek (i Oslo) og være synlig som en nominert bok, helt frem til i oktober. Og der er det masse folk som kommer inn, og som ser dette, og som vil tenke «oj, dén må jeg få lest». For sånn tenker jo folk, legger Ingeborg Arvola til.
Regional tilknytning eller fast adresse i nord?
Tilbake til Nord-Norges eneste litteraturpris, Havmannprisen, hvor Therese Bakkevoll var nominert i år.
–Det er mange som har sagt til meg at de aldri har hørt om den prisen før. Det kan jo være folk utenom litteraturmiljøet, og at det er forklaringen. Men jeg opplever nok at den er ganske ukjent, forteller Therese.
–Ja, det burde man jo absolutt klare å jobbe litt med, sier Ingeborg, og legger til:
–Prisen ligner kanskje litt på stedet. Mo i Rana er jo et ganske lite sted, som kanskje også er litt vanskelig å finne frem til.
–Ja, og akkurat når det gjelder denne litteraturprisen, så lurer jeg litt på hva som er intensjonen, repliserer Therese.
–Det er jo ikke en pris utelukkende til forfattere som bor og jobber i nord, siden det blant de nominerte ofte er forfattere som har adresse sørpå. Så jeg stiller i alle fall spørsmålet om det kanskje burde være et kriterium at man bor her? Jeg vet ikke om jeg vil være så bastant at jeg sier at det burde være slik, men bør man legge til rette for at mer litteraturproduksjon faktisk foregår her? Jeg synes uansett det er verdt å diskutere. Det er i alle fall slik at rammevilkårene for å leve av et forfatterskap er annerledes om man bor i nord, vi er lenger fra de store byene og forlagene, og bransjesentraliseringen, og det er lenger unna oppdrag som gir inntekt.
–Da kan man si at Havmannprisen er ekstra viktig, siden den er på 50.000 kroner og dermed blir et substansielt tilskudd til en forfatterøkonomi. Og så kan man kanskje snakke mer om den burde gå til noen som bor her, funderer Therese på.
–Det nordnorske stipendet som er opprettet av fylkesbibliotekene (på 100.000) har vel dette som krav, har det ikke, spør Ingeborg, at man må bo i nord?
–Jo, det er riktig, og det er viktig, svarer Therese.
Statuttene for Havmannprisen sier at: «Havmannprisen er en litteraturpris som skal ha som formål å fremme nordnorsk litteratur. Ved tildelingen skal det legges vekt på bøker med skjønnlitterær og fortellermessig kvalitet. Prisen skal gå til forfattere med markant nordnorsk tilknytning. Prisen tildeles den boka som i året som gikk blir vurdert som den beste ut fra disse kriteriene.»
Heder og ære
Kathrine Nedrejord er også på plass under FinnLitt. Hun var nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2023 for Forbryter og Straff (2022), og vant Havmannprisen for Forvandlinga (2018). Hun har også vært nominert til flere andre priser.
–Det er generelt færre anmeldelser og mindre kritikk nå. Og i dette mediebildet blir kanskje litteraturprisene enda viktigere, spør Kathrine retorisk, og fortsetter,
–Det er jo noe med at noen har lest og løftet en bok som gir anerkjennelse, sier hun.
–For nyhets- og kultursidene i norske aviser kan man kanskje hevde at det er enklere å skrive om en forfatter eller en bok, når man kan bruke titler som involverer «nominert til» eller «vant prisen for...». Det er konkret, det er tabloid og salgbart. Merkes det på salgstallene?
–Lappjævel (2020) ble nominert til 5 ulike priser over lengre tid, slik at den ble en «langtselgende» bok på grunn av flere runder med synlighet. Nominasjoner og priser kan sånn sett være med på å påvirke kretsløpet til en bok, tror Kathrine Nedrejord.
–En nominasjon til Nordisk Råds litteraturpris gir også tittelen automatisk utgivelse i pocketformat også. Men Forbryter og straff er en bok med en ganske heftig tematikk, som mange ikke orker å lese. Så jeg er ikke sikker på at nominasjonen førte til en voldsom økning i salget, sier hun.
–Jeg tror nok mange lesere tenker at de skal lese bøker som andre har sagt noe fint om, og en nominasjon eller pris er jo nettopp dét, resonnerer Therese Bakkevoll.
Usynlige priser og høythengende nominasjoner
20. mars ble vinneren av Ibsenprisen offentliggjort. Dette er en teaterpris for scenetekst, og i år var to av tre nominerte fra Nord-Norge; Salva håndtak av Siri Broch Johansen (urpremiere 6. september på Hålogaland teater) og Veien sitt ansikt av Julian Karenga (urpremiere Festspillene i Nord-Norge 27. juni). Kathrine Nedrejord husker da hun selv for aller første gang selv fikk en nominasjon for skrivearbeid, for sceneteksten til stykket Brent jord, om tvangsevakueringen av Finnmark.
–Ibsenprisen er en pengepremie på 150.000 kroner, så det betyr jo en hel del. Men det er også en viktig faglig pris, det er den eneste dramatikerprisen i Norge. Jeg var veldig stolt over denne nominasjonen i alle fall, selv om jeg ikke vant, forteller hun.
–Det dukker stadig vekk opp nye litteraturpriser. Nå er Ingeborg nominert til LO sin litteraturpris for Kniven i ilden, en pris som ble delt ut for første gang i 2020. Hva tenker dere er grunnen til at det kommer nye priser til?
–Litteraturens synlighet i verden svekkes. Og jeg tror disse prisene er et forsøk på å gi mer oppmerksomhet til lesing og bøker, sier Arvola. I statuttene heter det følgende: Prisen skal øke statusen til arbeiderlitteraturen og løfte frem arbeidsfolks fortellinger. Prisen skal løfte og synliggjøre arbeiderlitteraturen, og bidra til at arbeiderlitteratur er en hedersbetegnelse.
–Det er jo også en del priser som er helt usynlige. Skolebibliotekarenes litteraturpris, for eksempel. Her får man et pent bilde i premie, og det er ikke så mange som vet at man har fått prisen. Ungdommenes kritikerpris henger veldig høyt, selv om det ikke følger pengepremie med på denne heller, fortsetter Ingeborg, mens Kathrine Nedrejord trekker frem en pris som virkelig drar opp salgstallene, nemlig Bokhandlerprisen, samt Brageprisen og Kritikerprisen som to anerkjente priser i bransjen.
–Men noe som faktisk er enda større enn å bli nominert til priser, er å ha klart å skrive en bok som folk har blitt skikkelig glad i. Det slår alt, egentlig. Og det føler jeg sterkt med Kniven i ilden og all responsen jeg får fra lesere jeg møter, og fra alle som kontakter meg med tilbakemeldinger, mener Ingeborg Arvola.
Kunne ikke levd på boksalg alene
Den norsk-kvenske forfatteren Kjersti Feldt Anfinnsen, er enig med Arvola, Bakkevoll og Nedrejord i at litteraturpriser har betydning. Hun vant for De siste kjærtegn Subjektprisen, Havmannprisen og Bokhandelens forfatterstipend. Hun ble også nominert til EUs litteraturpris.
–Det er for mange gode skjønnlitterære bøker som får altfor kort levetid. Bredden blir ikke synlig nok. Konkurransen om oppmerksomhet er stor. Jeg føler meg heldig som har romaner som fremdeles er levende med stadig nye lesere, invitasjoner til litteraturfestivaler og andre arrangementer, samt salg til mange land. Pristildelingene har ført til invitasjoner til utlandet også, Brussel, Warszawa, flere byer i Tsjekkia og Slovakia og møte med andre forfattere, nettverk og lesere. Det gir meg tro på viktigheten av litteraturen, og ikke minst selvtillit til å skape litteratur på litteraturens premisser. Et kreativt frislipp, sier hun.
Om det har hatt noe å si for boksalget i Norge er hun ikke sikker på, og svarer slik på spørsmålet:
–Jeg følger ikke med på salgstall, men jeg kunne ikke levd som forfatter i halv stilling, slik jeg gjør i dag, hadde det ikke vært for Statens kunstnerstipend. Og jeg har nesten slutta å gå i bokhandel. Bortsett fra noen få unntak, er bøkene mine lite synlige der.
–Ville flere priser som var eksklusive for nordnorske forfattere hatt betydning?
– Klart det. Hvis fundamentet er godt i forhold til økonomi og kompetanse. Den litterære kvaliteten må være høy for at en slik pris skal ha relevans. Lista over vinnere av Havmannpriser er imponerende, og der har jeg hatt gleden av å bli kjent med nye forfatterskap. Årets nominasjoner med Mikkel Bugge, Sumaya Jirde Ali, Therese Bakkevoll og Eirik André Skrede er nydelig. Det er spesielt gledelig at Skrede og poesien får Havmannen. Et kompromissløst og originalt forfatterskap.
Solgunn Solli kom i høst ut med boka Krigens modigste menn, på eget forlag. Boken ble innkjøpt av Kulturrådet til bibliotekene, av sakprosautvalget for barn og unge. Selv om dette er hennes debutbok, har hun lang erfaring innen litteraturfeltet, både som kritiker og bibliotekar.
–Det var stor stas med nominasjon til årets indiebok for barn og ungdom, men jeg har ikke merket noen økning i salget etter nominasjonen. Samtidig syns jeg det er litt vanskelig med en generell barnebokpris, for hvordan skal man kunne sammenligne en billedbok for treåringer med en sakprosabok beregnet både på ungdom og voksne? Men jeg ble glad for nominasjonen altså! Og, indiebokbevegelsen i Norge er i sin spede begynnelse, så det er ikke så mange som kjenner til hva indiebok betyr, sier hun.
Solgunn er fra Alta, men bor nå i Bodø, hvor hun jobber som litteraturformidler på Stormen bibliotek. Under FinnLitt har hun holdt foredrag for ungdom. Hun brenner for god litteratur, og kanskje spesielt sakprosa. Hun synes det helt klart burde finnes flere nordnorske litteraturpriser.
–Havmannprisen er fin, men som flere sier; det er nærmest umulig å vinne denne prisen for en barne- og ungdomsbok, selv om juryen leser bredt. Det handler om kriteriene for prisen, og hvis man ser på vinnerrekken blir det bekreftet. Det finnes ingen pris for nordnorsk sakprosa, og det er for dårlig! Det skrives så mye bra både for barn og voksne, og kvaliteten er høy, mener hun.
Gjennom mange år har Solgunn vurdert andre forfatteres kvalitet gjennom å anmelde bøker for Altaposten. Hun er da også medlem i Norsk kritikerlag. Og hun ser at det blir mindre og mindre seriøs litteraturkritikk:
–Når man ser på hvor vanskelig det er å få anmeldelser både lokalt og nasjonalt kunne flere nordnorske litteraturpriser være med på å øke synligheten. Både de lokale bibliotekene og bokhandlerne og forfatterne selv kan benytte seg av priser i markedsføringen av bøker. Hvis jeg tar på meg bibliotekhatten så vet jeg at det er en gave for formidlingen når nordnorske bøker blir nominert til en pris. Da blir bøkene etterspurt, og det er lett å hente nominerte bøker til ulike arrangement, slik som ukens bok, leselystkampanjer og strikk og lytt, tror hun.
–Litteraturprisene er en gave både for forfatterne, forlagene og for de som jobber med formidling. En nominasjon gir mer synlighet og mer kraft i alle deler av linja, og noen priser er gjevere enn andre. Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris er de prisene som merkes best på biblioteket når det gjelder utlån, og også blant forfatterne henger nominering høyt. En bekreftelse på at boka er god rett og slett, sier debutant, kritiker og litteraturformidler Solgunn Solli.
Redaksjonen har forsøkt å komme i kontakt med vinneren av Havmannprisen, Eirik André Skrede, uten å lykkes. Prisen deles ut 4. mai.
Oversikt over litteraturpriser (lenke hentet fra Wikipedias oversikt)
Amalie Skram-prisen
Amboltprisen
Arks barnebokpris
Aschehougprisen
Bibliotekets litteraturpris
Blixprisen
Bokhandlerprisen
Bokslukerprisen
Brageprisen
Brakeprisen
Bronsekniven - Randabergs debutpris
Bøkekrimprisen
Cappelenprisen
Dammprisen
Det Norske Akademis Pris
Den norske Lyrikklubbens pris
Den norske leserprisen
Emmausprisen
Glasskniven - Randabergs utenlandske krimpris
Gullkniven - Randabergs hederspris
Guro Sandsdalens litteraturpris
Gyldendalprisen
Halldis Moren Vesaas-prisen
Havmannprisen
Ibsenprisen
Ikaros-prisen
Kritikerprisen
Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur
Mads Wiel Nygaards legat
Melsom-prisen
Messingkniven - Randabergs bransjepris innen krim
Norsk språkpris
Nynorsk barnelitteraturpris
Nynorsk litteraturpris
Obstfelderprisen
Oktoberprisen
P2-lytternes romanpris
Ravneringene prisen
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris
Riksmålsforbundets litteraturpris
Rivertonprisen
Samlagsprisen
Sarpsborgprisen
Sigmund Skard-stipendet
Skolebibliotekarforeningens litteraturpris
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond
Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris
Språklig samlings litteraturpris
Sult-prisen
Sunnmørsprisen
Sølvkniven - Randabergs krimpris
Sørlandets litteraturpris
Tanums kvinnestipend
Tarjei Vesaas debutantpris
Tidenprisen
Ungdommens kritikerpris
Universitetsforlagets lærebokpris
UPrisen
Vestfolds litteraturpris
Wildenveys poesipris
