Advokat Jon Wessel-Aas og professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund, skriver i kommentarer, og sier til Klassekampen og Rett24 at de ikke finner noen rettslige utfordringer med at kunstig intelligens skal benyttes for å etterlikne Hamsuns stemme i lydbokutgivelse.
Saken har de siste ukene vært omtalt i flere medier, etter at det ble kjent at forlaget Legatum Publishing planlegger en rekke utgivelser av lydbøker med bruk av imitasjoner av stemmene til blant Knut Hamsun, generert av kunstig intelligens (KI).
Hamsuns barnebarn, Regine Hamsun, er ikke fornøyd med dette og uttaler til Klassekampen:
– Det er helt grotesk – og noe vi i familien selvsagt ikke vil. Det er et overgrep.
Familien vurderer nå rettslige skritt mot Legatum Publishing. Et åndsverk «faller i det fri» 70 år etter forfatterens død. Etter dette kan hvem som helst publisere et verk uten at det tilfaller inntekter til rettighetshavere eller arvinger.
Ph.D., advokatfullmektig i CMS Kluge, Morten Smedal Nadheim, tar i en kommentar i Rett24 til orde for at det kan være et rettslig handlingsrom for rettighetshavere;
Det er ingen tvil om at selve budskapet den KI-generte stemmen fremfører, må anses som en ytring som er vernet etter Grunnloven § 100. Jeg kan imidlertid ikke se at Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet gir holdepunkter for at ytringer også alltid skal kunne fremsettes med en KI-generert stemme, med mindre annet følger av klar lovbestemmelse. Det er klart at man må se hen til tonefall og stemmebruk når man tolker innholdet i en ytring, jf. jf. Kierulfs bok Hva er Ytringsfrihet, kap. 2 side 22 flg. I nærværende tilfelle er imidlertid spørsmålet om ytringen kan fremsettes med en KI-generert stemme, ikke om ytringen i seg selv kan fremsettes.
Skussmål skrev om denne saken 8. april, hvor fag- og forskningsansvarlig på Hamsunsenteret, Alvhild Dvergsdal, uttalte dette:
– Det er jo sant, når Hamsuns bøker gis ut på et forlag som har et uttalt prosjekt om å fremme høyreorienterte tenkere, så får bøkene en egeninnpakning som er med på å tolke dem. Lesere som liker Hamsun, men som ikke selv er opptatt av høyreradikal ideologi, liker ikke dette. Også jeg synes personlig det er ubehagelig.
Siden saken ble kjent har flere toneangivende forfattere, forlagssjefer og jurister uttalt seg i media. Advokatfullmektig Morten Smedal Nadheim er altså en av dem som stiller seg kritisk til om det skal kunne være fritt frem. Til Rett24 sier han:
Det er i alle tilfeller grunn til å spørre om det bør være slik at et forlag uten samtykke, og uten å betale vederlag til arvingene, står fritt til å bruke forfatterens egen stemme for å genere inntekter utelukkende til seg selv. Når det oppstår nye måter å bruke og tjene penger på avdødes stemmer på, bør det neppe være noen automatikk i at det alltid er fritt frem å gjøre dette, uten samtykke fra arvinger.
AI-forsker (artificial intelligence/kunstig intelligens) Inga Strümke, som også har gitt ut den populære boken «Maskiner som tenker» sier til VG at hun mener bruken av kunstig intelligens til å gjenskape personers stemmer vil bli mer vanlig i tiden fremover.
– Det er to ting som skal til for at dette ikke skal bli mer vanlig: At personer går til sak mot det, slik familien her vurderer, eller at det blir tilstrekkelig upopulært, sier Strümke.
– Hvis ikke disse tingene skjer, tror jeg det kommer til å bli kjempevanlig.
