Med gode salgstall for romanene «Ildtunger» (2019) og «Fremmed» (2023), er Elin Hansen en forfatter som mange ser til for å knekke koden: Hvordan klare å tjene penger på å utgi bok selv. Men gjør hun egentlig det? Vi har spurt.
Elin Hansen (f.64, Vadsø) er en nordnorsk forfatter som har valgt å gi ut sine bøker selv, og er da en såkalt «indieforfatter»(se faktaramme under). Det er stadig flere som velger å gi ut bok selv, med en eller flere tilgjengelige betalingsløsninger for bistand i prosessen. Når vi snakker med Elin over telefon fra Bodø på verdens bokdag, må vi selvsagt spørre hvordan det gikk. Men først, hvordan ble hun indieforfatter?
–Jeg hadde skrevet litt før, men ikke utgitt noe. En tur til Vardø og heksemonumentet der inspirerte meg sterkt til å begynne på prosjektet som fire år senere ble bokutgivelsen «Ildtunger». Jeg begynte med research, og gikk meg litt vill. Det var så mye! Forfatterskolens skrivekurs i 2016 fikk meg skikkelig i gang med skrivinga, og Rune Blix Hagen på UiT ble en bra ekstraleser på det faglige og historiske. På forfatterskolen var vi tre og tre som leste hverandres første 20 sider, og tilbakemeldingene var så gode at jeg ble veldig ivrig. Jeg tok kontakt med en del forlag med de første sidene, men skjønner jo nå at det var for tidlig. Likevel var det en av redaktørene som tok seg tid til å gi meg noen innspill. Det var veldig nyttig.
–Så du tenkte tradisjonell utgivelse på forlag i starten?
–Ja, det var jo det jeg i utgangspunktet hadde lyst til. Å gi ut selv kunne jeg ingenting om, og selvpublisering hadde jo et slags «rykte» på seg, om at dette var annenrangs bøker med refuserte forfattere.
–Hva forandret seg?
–På forfatterskolen lærte jeg om selvpublisering, og jeg fant ut at det fantes fagfolk som jeg kunne kjøpe tjenester av, og andre bøker å lære av. Jeg kjøpte en bok om å gi ut bøker selv, og senere i prosessen betalte jeg for redaktørtjenester. Det var veldig nyttig og utviklet manus fint. Jeg hadde fremdeles tenkt at jeg skulle sende manuset, etter at jeg hadde betalt for redaktør, til et forlag. Men så tenkte jeg at da måtte jeg kanskje begynne helt på nytt, med en forlagsredaktør, og så kjente jeg at jeg ikke var klar for det. Jeg følte at manuset mitt hadde landet der det skulle være.
Innkjøpsordningen
Da manus var ferdig, bestemte hun seg for å melde opp boken til Norsk kulturfond/innkjøpsordningen (se faktaramme).
–Jeg hadde jo kommet dit, at jeg ønsket å lære om utgivelsesprosessen og ville gjøre alt selv. Men jeg er veldig opptatt av kvalitet, og kjøpte derfor tjenester i alle ledd; redaktør, språkvask, korrektur, og hjelp til markedsføring og infrastruktur. Jeg hadde arvet noe penger, så jeg hadde mulighet til dette. Mange er kanskje ikke klar over det, men det blir jo til sammen en stor investering, og det er kanskje som med aksjer, man bør ikke bruke disse pengene hvis man ikke har råd til å tape dem. Man vet jo ikke hvordan det vil gå.
–Men du ble innkjøpt?
–Ja, det var helt fantastisk! Jeg hadde et førsteopplag på 1000 bøker, men måtte trykke 1000 til. Boka solgte i tillegg veldig bra. Og med pengene fra innkjøpsordningen hadde jeg penger til å jobbe med bok nummer to, samt at jeg også kunne betale for å få «Ildtunger» innlest til lydbok. Jeg betalte Boldbooks for dette, og EbokNorden hadde distribusjon. Et år etterpå klarte de å få den inn på strømmetjenesten StoryTel, etter at den først var på Nextory.
–Hvordan har det gått med bok nummer to, «Fremmed» da?
–Den ble dessverre ikke innkjøpt, men siden jeg kunne melde den på den selektive ordningen, så var ikke det en risiko. Men synd likevel, selvsagt. «Fremmed» kom ut i 2023, og har solgt greit, men ikke like bra som den første. Jeg merker at det er tyngre å selge bøker nå.
–Det merker alle forfattere og forlag nå, papirbokomsetningen går kraftig tilbake. Hva tror du det vil ha å si for deg?
–Jeg valgte jo å etablere Maudsdatter AS, som mitt eget forlag, etter at «Ildtunger» ble gitt ut på enkeltmannsforetak. Jeg planlegger jo flere bøker. Men allerede i år har jeg merket nedgangen. Da jeg ga ut boken til min avdøde far «Glemt Krigstid» i år ble det veldig tydelig hvor harde marginene er.
Markedskrefter og bokhandel
Elin valgte å trykke et nytt opplag av boken som hennes far hadde skrevet og gitt ut i et lite opplag i 2014. Nytt omslag og stivbind. Da hun beregnet utsalgspris, hadde hun et budsjett for å komme i null. Det var ingen målsetting å tjene penger på denne boken, men å hedre sin far.
–Jeg satte nok en for lav pris, skulle det vise seg. Jeg trodde jeg kunne tilby bokhandlerne 35 prosent i forhandlerrabatt, men avtalen jeg hadde fra før, var 40 prosent, og det slo inn på neste bok også. Og med denne prosentsatsen, var i realiteten min fortjeneste bare 11 kroner per bok når jeg også trakk fra fraktkostnadene. Jeg hadde valgt å ikke ha denne hos distributør, slik at bokhandlerne måtte bestille via meg. Dermed fikk jeg alt arbeidet med å pakke og sende alle bøkene. Og etter denne erfaringen ser jeg at dét blir for krevende og kostbart for meg. Jeg kommer ikke til å gjøre det på den måten igjen, forteller hun.
Elin fant tidlig ut at hun ville bruke en av de store forlagssentralene i og rundt Oslo, som distributør. Da går alle bestillinger direkte fra bokhandel til distributøren, og hun mottar oppgjør i etterkant.
–Det jeg oppdager nå som salget er gått ned, er at regningene fra distributøren er større enn inntektene. Når en bok er ny og mange kjøper, så går man i pluss. Men det koster mye å ha bøkene på Forlagssentralen, både i vekt og volum. De tar også betalt for frakt til bokhandel, og returene fra bokhandel. I tillegg tar de seg betalt for de administrative tjenestene med å fakturere bokhandel. Når bøkene mine nå selger mindre, så går jeg i minus. Jeg har derfor bestemt meg for å ta ut alle bøkene fra distribusjonslageret. Jeg får dem sendt hjem, og sender selv ut til bokhandel. Jeg tror det er mulig å håndtere nå som salget er mindre.
Hvordan tjene penger
I det offentlige ordskiftet rundt forlagsutgivelser kontra selvpublisering/mikroforlag, blir det ofte sagt av de som ikke jobber i forlag, at «gir du ut selv har du rettighetene til ditt eget verk, pluss at du har all inntekt selv». Om forlagsutgivelser blir det sagt at «du tjener bare 13-20 prosent av bokas utsalgspris, og forlaget har alle rettigheter».
–Hva er din erfaring etter utgivelse av tre bøker?
–Jeg har hele tiden hatt et kvalitetsfokus, samt at målsettingen har vært å gå i null. Og det har jeg klart. Men det har ikke vært spesielt lønnsomt å gi ut bøker, det har det ikke.
–Du har jo etter et norsk gjennomsnitt (Gjennomsnittlig solgte hver tittel som ble solgt i bokhandelen i 2022, i 155 eksemplarer, i følge Anne Schiøtz, leder i Bokhandlerforeningen /se flere tall i faktaboks under) solgt veldig godt, pluss at du har en bok som gikk gjennom nåløyet til bibliotekene. Det må jo ha gått bra? Du blir løftet frem som «en indieforfatter med suksess»?
–Hvis man kun tar de rene kostnadene for å produsere boka, uten timene det faktisk har tatt å skrive den, opp mot inntektene, så er jeg absolutt i pluss. Men det mange ikke vet, eller forstår, er at å drive eget forlag også medfører kostnader til bokhandlere i form av forhandlerrabatter, registrering i bokbasen, frakt, distribusjon og lager, retur fra bokhandel, et regnskapsfirma, kostnader til markedsføring, digitalisering og lydbok. Og det er jo en del administrasjon knyttet til dette, som man må ta selv. Jeg vil si at hvis jeg tar med absolutt alle kostnader, så vet jeg ikke om jeg sitter igjen med mer enn man tjener med en normalkontrakt hos et forlag.
–Men vil du anbefale flere å «gå indie» med bøkene sine?
–Ja, hvis man er villig til å være profesjonell i alle ledd og bruke de pengene som trengs for å komme dit. Og hvis man tenker gjennom arbeidsmengden, som er betydelig, både morgen og kveld, i helger og i ferier, og lander på at dét har man kapasitet til. Da vil jeg si at dette gir mer enn det tar, mener Elin, og legger til:
–Det har jo vært gøy, jeg har lært mye, jobbet hardt, og fått mange nye venner og et stort nettverk blant forfattere – og da spesielt i foraer for indieforfattere. Så det har absolutt vært en reise jeg vil anbefale til andre som har kapasitet og lyst.
–Og så kan man jo si at når man kommer til «break even», når boksalget har dekket utgiftene, så er jo mulighetene for god inntjening absolutt til stede. De forfatterne som virkelig selger mange bøker vil tjene mye mer per solgte bok enn hva man gjør med normalkontrakt.
