...Eller slik jeg forhåpentligvis vokser med erfaringene jeg gjør, selv om jeg ikke kan merke det heller, der jeg står.
Gøhril Gabrielsen, Mellom nord og natt (2021)
Prolog.
1.
Jeg bor alene og avsides til, og i mangel av selskap står jeg ofte og kikker ut av kjøkkenvinduet. Jeg ser på stammene til furuene og granene, på greinene til rogna og einebærbuskene, og jeg ser på skogbunnen som bølger innimellom trærne.
Om sommeren, i det klare, høye lyset, kikker jeg på kjerret av irrgrønne bærtuer og spirende røsslyng og mosen i hvite klynger. Om vinteren ser jeg sola trenge gjennom greinene med urolige stråler, og ved fullmåne, stammene kaste lange skygger i snøen som under månen glitrer med et blålig skinn.
Ingenting står stille der ute, selv om det for et rastløst blikk kan virke sånn. Er jeg tilstrekkelig oppmerksom, kan jeg se vinden gre sine usynlige hender gjennom trekronene og riste lett på greinene, og hvis jeg står der og ingenting skjer, vel å merke etter snøsmeltingen om våren og frem til frosten utpå høsten, vet jeg i det minste at trestammene beveger på seg. De vokser, selv om det skjer så sakte at jeg ikke kan se det. De vokser slik det i lyngen vokser frem skudd av nye trær, slik det vokser frem mose, strå og gress. Eller slik jeg forhåpentligvis vokser med erfaringene jeg gjør, selv om jeg ikke kan merke det heller, der jeg står.
Av og til kan trærne anta nye former, spesielt etter kraftige regnskyll. Greinene som henger tungt ned fra stammene, skraper over lyngen med en pels av pistrete barnåler, og fra røttene og opp til livet på stammene er barken mørk av fuktighet, som om trærne står der lik hjemløse, kalde og kliss våte. De vil inn, kan jeg da tenke. De vil inn og fortelle noe om å kjenne seg fortapt.
…
Fra forlagets presentasjon av Mellom nord og natt : (https://aschehoug.no/mellom-nord-og-natt-1)
Med utgangspunkt i en ulykksalig hendelse som skal ha funnet sted i dikteren Edith Södergrans barndom, og en lignende hendelse fra vår egen tid, undersøkes to tette og symbiotiske forhold mellom mor og datter.
Edith gikk på skole i St. Petersburg på begynnelsen av 1900-tallet, da mora Helena Södergran tok til seg en jente til for å gi datteren selskap. Det utløste en spiral av hendelser som fikk dramatiske konsekvenser. Hundre og fjorten år etter utforsker en mor i Norge Södergrans historie, for å forstå hva som skjedde i hennes egen lille familie.
Mellom Nord og Natt er en fortelling om to mødre som gjør alt for sine døtre og alltid setter sitt eget barn først, og det får smertelige konsekvenser.
Gøhril Jeanne Gabrielsen (f. 1961). Vokste opp i Honningsvåg, Kirkenes og Lakselv. Bor på Nesodden. Utdannet sykepleier og tekstforfatter.
Bibliografi:
Unevnelige hendelser – roman, Aschehoug (2006)
Svimlende muligheter, ingen frykt – roman, Aschehoug (2008)
Skadedyr – roman, Aschehoug (2011)
Din, alltid – roman, Aschehoug (2015)
Ankomst – roman, Aschehoug (2017)
Mellom nord og natt – roman, Aschehoug (2021)
Etter oss – roman, Aschehoug (2022)
Til Skussmål forteller Gøhril Gabrielsen at hun nå skriver på en ny roman, men at det er for tidlig å fortelle når den kommet ut. Vi gleder oss!
